Historie
Morilds historie
Fra en ”løkkebane” i Øvergården -
til Fotballhall på Myre
TANKE OM EN IDRETTSKLUBB BLIR TIL.
Det hele startet på midten av 1930-tallet, da en liten gruppe ungdommer tok til å møtes for å utøve sportslig
aktivitet sammen. Dette var i ”de harde 30-åra” og man skulle tro at noen ikke hadde overskudd til slik ”unyttige”
foretak som å drive med idrett og lagsarbeid. De store barnekullene fra de første tiårene i dette århundre begynte
å vokse til og etter konfirmasjonen måtte de alle fleste av dem rett ut i arbeidslivet. De møtte ei hard virkelighet
med lange og harde arbeidsdager og dårlig og usikker økonomi.
På tross av dette ble mange av disse ungdommene etter hvert aktiv i sangkor, ungdomslag og idrettslag som ble
startet i disse årene.
IDRETTSLAGET ”BJØRN”, SENERE IL. MORILD, ER ET ”EKTEBARN” AV DENNE TIDEN.
Det hele begynte i Øvergården da Edvard Olsen allerede i 1934 begynte å sysle med tanken om å starte et idrettslag
eller en fotballklubb.
Edvard var da først i 20-årene og jobbet som dreng på gården til bonde Anton Steffensen i Øvergården. På gården var
det både radio og aviser, så Edvard fikk både høre og lese om fotballkamper og fikk dermed stor interesse for dette.
Han hadde også på den tiden et agentur for sykkel- og sportsforretningen ”CRESCENT” i Oslo. Derfra skaffet Edvard
seg sin første fotball, som kostet i den tiden den ”svimlende” sum av kr. 12,50.
Da ballen kom fra Oslo, var det mange som var interessert i å prøve den, så det var ikke mange kvelder den fikk ligge
i ro. Etter hvert ble det så mange med at det ble bestemt at de skulle danne et lag. De ble også enig om at de skulle
dele utgiften på ballen som Edvard hadde kjøpt. Hver skulle betale 50 øre, men saldoen måtte Edvard selv betale fordi
han hadde fast arbeid med lønn.
Ungdommene i Øvergården hadde aldri sett en fotball eller en fotballbane. De skjønte at det gjaldt å sparke ballen
flest mulig ganger inn i noe som kaltes mål. De mer avanserte begrep som corner, offside, hands og lagoppstilling
var totalt ukjent for dem. Her startes det bokstavlig talt på ”bar bakke”.
Edvard tok da kontakt med lærer Johs. Vassbotn på Sommarøya og ba om hjelp til å skaffe fotballregler, lagoppstilling,
størrelse på bane og mål.
Dette ordnet Vassbotn og så begynte større planer å skje.
Den første ”banen” de sparket på var en ”lyngrabb” i området nedenfor der Øvergårdskrysset er i dag.
For å lage denne ”banen” fikk Edvard med seg brødrene Gunnar og Jens og noen søskenbarn og begynte å
bryte stein og slette til, til en løkkebane. Det var 12 – 15 ungdommer i Øvergården som var med i fotballsparkingen
på en liten slette som var ryddet, etter mye arbeid, for det var mye stein som måtte bort. Flere kom etter hvert til og
”løkkebanen” ble fort forliten, fordi det fantes ingen utvidelsesmuligheter. Nu var året 1935.
Nu når ”løkkebanen” ble forliten, begynte ungdommen å se seg etter en større slette for å få en større bane.
De kastet øya på et område som lå på øvresiden av veien midt i Øvergården.
Dette var utmark og eides av bestemoren til Edvard og ”storbonden i Øvergården” han Anton Steffensen.
Fredrikka Oline Steffensen, Anton Steffensen
Edvard gikk først til sin bestemor å spurte om de kunne få sparke der.
Hun sa ja til dette og sendt han til Anton med beskjed om at han måtte legge godviljen til, for de hadde utmark
nok begge to. Han sa også ja og planleggingen og arbeidet med ei ny ogstørre ”fotballslette” kunne påbegynnes.
Ungdommene gikk løs med hakke, spade og trillebåre og sletta ble grovplanert. Å lage en fotballbane uten
maskinhjelp var hardt arbeide og det gikk seint.
”Arbeidsgjenget” hadde ikke økonomi til å leie inn hjelp og skulle en få midler til dette prosjektet i form av
tippemidler og lån, måtte søknaden komme fra et organisert lag innmeldt i forbund.
For å få fart i utbyggingen av Øvergårdsbanen måtte en få mer skikk på sakenemed en bedre organisering
av et lag med styre, formann og kasserer.
Det ble innkalt til møte i Øvergården i stuen hos Maren og Ditlef Steffensen ogher ble laget stiftet
DEN 26. JULI 1937,
med Edvard Olsen som første formann.
Laget ble først kaldt IL. BJØRN, men dette ble ikke godkjent ved innmelding i Forbundet, fordi det fantes
allerede et lag med dette navnet, så en ble bedt om å finne et nytt navn på idrettslaget.
Det nye navnet ble som det heter i dag – IL. MORILD.
1940 - 1945:
I disse 5 årene var det krig i Norge og all aktivitet i idrettslaget lå nede. Det var ikke lov til slik aktivitet.
1946 - 1949:
"Gammelguttene" tok opp "tråden" fra før krigen og blåste liv i laget igjen og Edvard Olsen ble valgt til
lagets formann igjen. Flere og yngre krefter komtil i laget og arbeide med banen i Øvergården fortsetter.
I 1949 fikk klubben skjøte på området der Øvergårdsanlegget ligger i dag.
Nå hadde Morild alle papirer i orden og kunne begynne å søke offentlige midler for å få en større bane i
Øvergården.
Det kom en representant fra Statens ungdoms- og idrettskontor i Oslo - Rolf Hofmo - og så på bane-
anlegget. Han ble mektig imponert over det arbeidet som var gjort med enkle redskaper og med ikke
"ett øre" i offentlig støtte.
--- Jo, han lovet hjelp og en kunne begynne å søke om midler ---.
1950 - 1959:
Frem til 1952 må en kunne si at laget var en temmelig "rein" fotballklubb. Sommeren 1952 ble det inn-
kjøpt stoppeklokker og annet fri-idrettsutstyr, fordi det var også interesse for å drive med friidrett.
Flere medlemmer kom til i klubben fra Nyjord, Myre og Sommarøy og i 1952 hadde IL. Morild 35 medl.
som betalte kr. 2,00 i kontigent og 20 medl. som betalte kr. 1,00 (støttemedl.).
Utover på 50-tallet ble også annen idrettsaktiviteter dervet i klubben. Laget fikk en ny formann - Magnus
Nilsen - og han var sterkt interessert i både friidrett og skiidrett og han gjorde en stor innsats for å aktivisere
ungdommen på disse områder. På høsten 1952 ble det besluttet i styret å skille ut fri-idrett som egen
undergruppe i laget og ble innmeldt i idrettskretsen.
I 1954 ble det solgt svømmeknapper for kr. 22.50, men utover dette er det lite som tyder på annet sportslig
aktivitet enn fotball.
Først på 50-tallet ble det spilte lokale fotballkamper mot lag fra Alsvåg og Langenes i Øvergården.
Returkampene gikk på ei slette ved Meløyvannet mot Alsvåg og på Fagervollen mellom Stø og Klo, mot
Langenes.
I 1956 ble IL. Morild innmeldt i Fotballkretsen og 1. kretskamp i Øvergården mot Sortland.

A-laget i 1956.
I denne perioden fikk IL. Morild kr. 10.000,- i tippemidler og med et lån i Øksnes Sparebank i tillegg, ble
Øvergårdsbanen gjort så stor at den ble godkjent til kretskamper og var i 1956 - 75 x 50 meter.
I 1958 ble klubben innmeldt i Skikretsen.
På slutten av 50-tallet var alle midler brukt på banen, men en klarte å gjennomføre det som var planlagt og
nå sto garderobe øverst på ønskelista.
Alle som har spilt i Øvergården husker vel hvor omkledningen foregikk: --- Jo, bak "Stusteinen".

1960 - 1969:
I 1961 får IL. Morild på nytt tippemidler og med et nytt lån på kr. 4.000,- i tillegg, kunne Øvergårdbanen
gjøres ferdig. Det ble tatt ut 1000 kubikk med masse i øverkant og fylt på nedsiden. Dermed fikk banen
mål for divisjonsspill.
I denne 10-årsperioden som fulgte fikk Morild midler fra Kommunen til utbedring av banen.
I 1962 ble "trimgruppa" i Morild startet og med dette kom kvinnene med i lagets aktiviteter.

A-laget i 1965.
I 1963 og årene fremover spilte A-laget i 4. divisjon og i 1970 stilte Morild også et lag i 5. div. (B-lag).
Utover 60-tallet hadde faktisk Morild ei aktiv skigruppe som arrangerte kretsrenn både i hopp og langrenn.
Man slet imidletid tungt p.g.a. lite snø og ustabile værforhold. Skigruppa sto som pådriver å få ei lysløype
på Myre. En av de mest aktive var Kåre Hagerup og i 1968 sto den ferdig.
1970 - 1979:
Først på 70-tallet ble det som nevnt meldt på et 5. divisjonslag (B-lag) i tillegg til hovedlaget i 4. divisjon og
flere lag i de aldersbestemte klasser for gutter.
A-laget 1972.
I 1972 - 1975 må betegnes som "toppår" for fotballen i IL. Morild. Her kan nevnes at i 1972 ble A-laget "krets-
mester" etter å ha vunne serien i 4.div. på 12 kamper og vant alle og spilte seg i den daværende 3. divisjon
som heter "OSLOV-serien".
Fri-idrettsgruppa jobbet godt og i 1972 fikk klubben sin første Nord-norsk-mester. Kristen Olav Lind ble
NN-mester i høyde uten tilløp.
Kristen Olav var en allsidig idrettsmann, for samme år ble han KM-mester for A-laget til Morild.
Etter at Morild nå var godt etablert i divisjonsspill, ble kravet om skikkelig garderobeforhold startet. I 1974 ble
det av styret nedsatt en plankomitee for klubbhus ved banen i Øvergården.
En annen komitee ble også satt ned i 1975 for å planlegge å legge naturgress på grusbanen.

Plankomiteen jobbet godt og et prektig klubbhus med garderobe kunne tas i bruk i 1978.
Når det gjelder fotball dette 10-året, så var A-laget i OSLOV-serien (3.div) i 73-74-75. I 1975 ble det nedrykk
til 4.divisjon og spilte i denne div. i 76 og 77.
Etter omlegging av seriesystemet i 1978, spilte Morild i 5. divisjon i 78 og 79. I 1978 ble Morild nr. 2 og i 1979
ble Morild serie- og KM-mestre og opprykk igjen til OSLOV-serien som nu var 4. div..
Ikke bare A-laget ble KM-mestere på 70-tallet. Nei Morild jobbet meget godt i de aldersbestemte klasser.
I 1975 og 76 vant Lillegutter KM. I 1977 småguttene og i 1979 i tillegg til A-laget, ble både guttelaget og B-laget
kretsmestre.
I 1978 var det første gang Morild deltok i ei stor fotball-turnering. Klubben reiste til Trondheim til Skandia Cup
med småguttelaget og guttelaget:
Jarle Meløy med guttelaget. Erling Berg med småguttelaget
Det var lite aktivitet i skigruppa på 70-tallet, men i 1979 ble det tatt initiativ til å blåse nytt liv i gruppa. Det ble tatt
et krafttak da og en fikk samlet inn penger til innkjøp av en snøscooter og løypepreareningsutstyr.
1970 - 1980 ble betegnet som et godt og aktivt 10år for fotballen i IL. Morild.
1980 - 1989:
Det er mange lyspunkter i Morilds historie i dette 10-året:
--- Jentene kom med i organisert fotballspill og Morild stiller for første gang et pikelag i seriespill i 1980.
--- I 1980 spilte A-laget i "OSLOV-serien (4.div) og ble seriemestrere, men tapte kvalifieringskampen for opp-
rykk til den "Nord-Norske" 3.div. (dagens 2.div.) - mot Sandnessjøen.
Ble seriemestrere igjen i 1981 og klarte denne gang å kvalifiere seg med å slå Saltdal og var nu et av
"topplagene" i Nord-Norge.
Var i 3.Div. i 1982 og 1983, men så ble det nedrykk til OSLOV-seiren igjen.
--- IL. Morild har hatt en "Landsdelslags-spiller" - Paal Fredheim spilte for Nord-Norge i Nordkalott-mesterskap
for junior på Bardufoss i 1981.
--- 1981 var et "toppår" for Morild. Klubben tok 5 kretsmesterskap av 9 mulige:
A-laget - B-laget - Junior - Smågutter - Miniputter.
Her har vi lyst å nevne KM-finalen i klassen "Miniputter", da Morild slo Svolvær 2 - 1 e.e.o.
Kampen ble spilt på Melbo med ca. 200 tilskuere på sidelinjen.

Her er "Lilleguttene" til Morild, som vant "storturneringen" Festspill-cupen i
Harstad i 1982.
--- Morild var i 1982 lenge med i NM-cupen og hvem husker ikke storkampen i Øvergården hvor Bodø/Glimt
var på besøk, med over 1000 tilskuere i skråningen oppunder Øvergårdsfjellet,
Det ble dessverre et knepet tap - 1 - 2 , men en stor opplevelse for spillere, publikum og for klubben.
--- Etter denne "gulltiden" og nedrykket, gikk det i bølger opp og ned i divisjoner for A-lagsfotballen. Men på
slutten av 80-tallet fikk vi opp på A-laget en gruppe unge og talentfulle spiller og et "nytt storlag" var i
emning.
--- Men det var ikke bare A-laget som gjorde det godt forballmessig på 80-tallet. Vi fikk flere KM-mesterskap
i de aldersbestemte klasser: Miniputter (3) - Lilleputter (1) - Lillegutter (1) - Pikelaget (2) - Smågutter (1)
Juniorlaget (2) - B-laget (2) og Old Boys (3).
--- I 1988 ble fotballkretsen Lofoten og Vesterålen slått sammen med Ofoten og Sør-Troms (Hålogaland
Fotballkrets), så nu ble det vanskelig å får KM-mestere, fordi vi møtte gode lag fra Harstad og Narvik i
sluttspillet om KM.
--- Utover dette 10-året har det vært lite aktivitet i Morilds undergrupper som fri-idrett, ski og trim og høsten
1988 ble det på årsmøte vedtatt at for ettertiden skulle være bare et styre i IL. Morild - et rent "fotballstyre".
---
Bilder
|
|





